Inntekt og annen pengestøtte ved kreftsykdom

Sykepenger

Sykepenger skal erstatte arbeidsinntekten din når du må være borte fra jobb på grunn av sykdom eller skade. Du kan ha rett til sykepenger dersom du har vært i jobb siste fire uker før du ble syk. Du må også ha en sykemelding for å få sykepengerettigheter.

Hva kan jeg få og hvor lenge?

Sykepenger utgjør vanligvis det samme som lønnen din, men det er kun årlig inntekt opptil 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (nav.no) som tas med i beregningen. Mange med inntekt over dette får likevel dekket full lønn i sykepengeåret ved at arbeidsgiver betaler differansen.

De første 16 dagene av fraværet er det arbeidsgiver som har ansvar for å utbetale sykepengene (arbeidsgiverperioden). NAV overtar utbetalingen fra 17. dag. Sykepenger gis i inntil 52 uker. Tidsbegrensingen er den samme enten du er helt eller delvis sykmeldt.

Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager

Sykemelding for enkeltstående behandlingsdag kan være aktuelt for deg som får behandling, for eksempel en dag i uken eller hver tredje uke, og ikke klarer å jobbe denne dagen. Sykmelding for enkeltstående behandlingsdager kan godkjennes for hele dager, og gjelder kun en behandlingsdag i uken. Du må være 100 prosent sykmeldt den aktuelle dagen du er til behandling. Sykemelding for enkeltstående behandlingsdager telles som en dag per uke, og ikke en hel uke slik som ved ordinær sykemelding. Les mer om sykemelding for enkeltstående behandlingsdager på nav.no

Hva skjer etter sykepengeåret?

Dersom du fortsatt er syk og/eller under behandling når sykepengeåret nærmer seg slutten, må du i god tid før sykepengene utløper søke om arbeidsavklaringspenger. Du må være helt arbeidsfør og jobbe fullt i din stillingsprosent i 26 uker sammenhengende for å få ny rett til sykepenger. Bruk av egenmelding, sykemelding i arbeidsgiverperioden (inntil 16 dager), eller bruk av opptjente feriedager avbryter ikke opptjeningstiden. Merk deg at ulønnet permisjon som hovedregel avbryter opptjeningstiden.

Egenmelding

Egenmelding betyr at du som arbeidstaker kan gi melding til arbeidsgiveren din om at du ikke kan komme på jobb på grunn av sykdom eller skade, uten at du må legge frem sykemelding. Du må som hovedregel ha jobbet hos arbeidsgiveren din i minimum to måneder for å ha rett til å bruke egenmelding. 

Hovedregelen er at du kan du være borte med egenmelding i inntil tre dager, totalt fire ganger i løpet av en 12-måneders periode. Flere arbeidsplasser har utvidet rett til bruk av egenmelding opptil åtte sammenhengende kalenderdager, totalt 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode.

Du kan ikke bruke egenmelding dersom du er gradert sykemeldt eller mottar arbeidsavklaringspenger.

Arbeidsavklaringspenger

Dersom du har brukt opp sykepengerettighetene dine og fortsatt er syk, eller du ikke har rett til sykepenger, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). Du går ikke automatisk over på arbeidsavklaringspenger når sykepengene går ut. Det er derfor viktig å søke i god tid.

For å ha rett til arbeidsavklaringspenger er hovedregelen at arbeidsevnen din må være nedsatt med minst 50 prosent og at du har behov for behandling eller hjelp fra NAV for å bedre arbeidsevnen. Målet er å skaffe eller beholde arbeid.

Hva kan jeg få og hvor lenge?

Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntekten din året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten (som hovedregel fra tidspunkt du ble sykemeldt minst 50 prosent). En annen beregning er gjennomsnittet av de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Du skal få den beste beregningen. Maksimal beregningsgrunnlag er seks ganger folketrygdens grunnbeløp (nav.no).

Du sikres en minsteytelse dersom du har lavt inntektsgrunnlag, ikke har hatt inntekt eller får nedsatt arbeidsevne før fylte 25 år. Forsørger du barn under 18 år eller du har bidragsplikt kan du få barnetillegg.

I enkelte tilfeller kan du ha rett til tilleggsstønader til læremidler, reiseutgifter, barnetilsyn og lignende. Les mer om tilleggsstønader på nav.no.

Du kan som hovedregel ikke få arbeidsavklaringspenger i mer enn tre år. Perioden kan forlenges med i inntil to år.

Ny periode med AAP

Dersom du ikke har rett på forlengelse kan du søke om ny periode med AAP. Du kan også søke om ny periode dersom du fremdeles er syk med behov for behandling eller andre tiltak for komme å komme tilbake i arbeid når ditt vedtak nærmer seg sluttdato.

Meldekort

Arbeidsavklaringspenger utbetales på grunnlag av meldekort du sender hver 14. dag. På meldekortet oppgir du arbeid og aktivitet (for eksempel behandling) for den aktuelle perioden (meldeperioden). Du kan søke om fritak fra å sende meldekort i perioder hvis det er særlig vanskelig for deg å følge opp, for eksempel på grunn av helsetilstanden din.

Arbeid og arbeidsavklaringspenger

Hvis du jobber inntil 60 prosent vil du få redusert arbeidsavklaringspengene dine. Arbeider du mer enn 60 prosent, vil arbeidsavklaringspengene og eventuelt barnetillegg som hovedregel falle helt bort for den aktuelle meldeperioden.

Hvis du er nær ved å komme tilbake i fullt arbeid kan du jobbe inntil 80 prosent, og samtidig motta 20 prosent arbeidsavklaringspenger i inntil ett år. Dette må avklares med NAV på forhånd, og det skal godkjennes i aktivitetsplanen din.

Uføretrygd

Uføretrygd skal sikre deg inntekt når du har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom eller skade, og du ikke lenger klarer å stå i jobb. For å ha rett til uføretrygd er hovedregelen at inntektsevnen din må være varig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade, og at hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak må være forsøkt. I noen tilfeller kan man få behandles uføretrygd som en kurrantsak (lovdata.no) hvilket blant annet innebærer raskere behandling. Det er også egne regler for yrkesskade eller yrkessykdom.

Hva kan jeg få?

Uføretrygden utgjør 66 prosent av gjennomsnittsinntekten din de tre beste av de fem siste årene før du ble syk. Det er kun årlig inntekt opptil seks ganger folketrygdens grunnbeløp (nav.no) som tas med i beregningen. Du sikres en minsteytelse dersom du har lavt inntektsgrunnlag. Dersom du forsørger barn kan du ha rett til barnetillegg (nav.no). 

Det kan innvilges full uføretrygd, eller gradert dersom du har restarbeidsevne.

Ung ufør

Hvis du var under 26 år da du ble syk kan du ha rett på ung ufør. Beregningen sikrer at personer som blir ufør i ung alder får noe høyere utbetaling enn minsteytelsen for uføretrygd. 

Arbeid og uføretrygd

Du kan jobbe ved siden av uføretrygden. Informasjon om hvor mye du kan tjene ved siden av din uføretrygd finner du i vedtaket ditt. Tjener du over den fastsatte inntektsgrensen, beholder du lønnsinntekten din, men uføretrygden reduseres noe. Det er viktig å melde fra om endringer i inntekt, slik at du får riktige utbetalinger gjennom året.

Tjenestepensjon og forsikring

Ved sykdom kan du også har rett til utbetalinger fra din tjenestepensjonsordning eller private forsikringer. Tjenestepensjonsordningene kan ha andre vilkår for ytelser enn det folketrygdloven har. Du kan ha rettigheter på grunnlag av nåværende og/eller tidligere arbeidsforhold.

Grunnstønad

Du kan få grunnstønad for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Den medisinske tilstanden må være varig, det vil si 2–3 år eller mer. Du kan få grunnstønad til:

• drift av tekniske hjelpemidler som for eksempel rullestol og høreapparat
• transport som for eksempel drosje eller drift av egen bil
• førerhund
• utgifter til mat på grunn av spesialdiett
• utgifter ved slitasje på klær, sko og sengetøy
• servicehund

Grunnstønad er en skattefri ytelse og blir gitt etter seks satser (nav.no). Ekstrautgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres, og de må minst utgjøre sats 1.

Hjelpestønad

Du kan få hjelpestønad hvis du har behov for pleie og tilsyn som følge av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse, og hjelpebehovet varer i 2-3 år eller mer. For å få hjelpestønad må pleien foregå i hjemmet og være av privat art utført av ektefelle, barn, foreldre, slekt eller venner. Utgiftene må minst tilsvare sats 1 som regnes å utgjøre 2-2,5 timer pleie og tilsyn per uke. Hjelpestønaden er en skattefri ytelse, og dekkes etter sats 1 (nav.no).

Hjelpestønad er en skattefri ytelse, og utgjør tre ulike satser (nav.no).

Forhøyet hjelpestønad til barn

Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad, kan få forhøyet hjelpestønad. Forhøyet hjelpestønad dekkes etter ulike satser. Ved vurderingen av pleie- og tilsynsbehovet og hvilken sats som skal gis legges det vekt på:

• hvor mye den fysiske og psykiske funksjonsevnen er nedsatt
• hvor omfattende pleieoppgaven og tilsynet er
• hvor stort behovet for stimulering, opplæring og trening er
• hvor mye pleieoppgaven binder den som gjør arbeidet

I Rundskriv til Folketrygdloven kapittel 6: Grunnstønad og hjelpestønad står dette:

Kreftsyke barn fyller i utgangspunktet vilkårene for rett til hjelpestønad når diagnosen er stillet, jamføre Arbeids- og velferdsdirektoratets retningslinjer for hjelpestønad/forhøyet hjelpestønad til kreftsyke barn. Behandlingsopplegget vil i de fleste tilfelle være fastlagt, men vil variere etter krefttype og behandlingsform. I noen tilfeller varer den intensive behandlingen mindre enn ett år. Dette skal ikke være til hinder for at denne gruppen får forhøyet hjelpestønad over en periode på mindre enn ett år.

Du kan ha rett på omsorgsstønad eller annen hjelp fra kommunen også. Kommunen kan redusere omsorgsstønaden tilsvarende hjelpestønaden dersom begge ytelsene innvilges.

Økonomisk sosialhjelp

Dersom du ikke har nok penger til nødvendige utgifter som mat, strøm og boutgifter kan du ha rett til økonomisk sosialhjelp. Hvis du har utgifter til lege, medisiner, tannlege, fysioterapeut eller lignende, kan du også søke om å få dekket dette. For å kunne få sosialhjelp må du som hovedregel ha prøvd alle andre muligheter til å forsørge deg selv, for eksempel gjennom arbeidsinntekt, trygdeytelser eller egne midler, og likevel ikke ha tilstrekkelig til nødvendig utgifter. Staten har gitt veiledende satser for sosialhjelp. NAV skal gjøre en konkret og individuell vurdering av dine faktiske behov og din totale livssituasjon.

Bostøtte

Bostøtte er en støtteordning for husstander med lave inntekter og høye boutgifter. For å kunne få bostøtte må du som hovedregel ha inntekt som ikke overstiger den fastsatte inntektsgrensen for bostøtte og høye utgifter. Det er også visse krav til boligen som du bor i.

Klagerettigheter

Har du fått avslag på en ytelse, eller det er andre feil ved vedtaket fra NAV, kan du klage. Det er viktig at klagefristen overholdes. Les derfor all informasjonen i vedtaket nøye. Du kan også klage dersom du har hatt en dårlig opplevelse med NAV. Les mer om klage og tilbakemelding på nav.no.